En revolusjon i bokbransjen er i emning
I dag har jeg hatt en litt annerledes dag. Det er ikke ofte jeg drar på seminar, men denne gangen klarte jeg rett og slett ikke å holde meg unna.
Fritt Ord-stiftelsen arrangerte i samarbeid med Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening ebok-seminaret Kindle – revolusjonen i bokmarkedet kommer. Jeg har lenge hatt en interesse for lesebrett og ebok formater, men stort sett fra et teknisk ståsted og som forbruker. Det siste halvannet året har jeg hatt tilgang til en Bookeen Cybook-enhet, noe som har ført til at jeg har lest langt flere bøker og tekster enn det jeg normalt sett har gjort.
I dag skulle jeg få høre hva forfattere (bl. a. Eirik Newth, en fabelaktig blogger), forlags- og bokhandlerbransjen syntes om lesebrett. Det var tydelig at dette var et interessant tema. For når klokken var slagen, var lokalet overfylt! Det satt mange i det tilstøttende rommet. At temaet interesserer bransjen var tydelig.
Først ut var Trond Andreassen, generalsekretær i den Norsk faglitterær forfatter-og oversetterforening (NFF). Han skisserte fort opp hovedproblemstillingene, det handler ytringsfrihet, mangfoldet i bokindustrien og bøker på norsk. Og fortsatte med at vi hadde en kort historie for digitalisering av bøker. Han ba oss bitte fatt i to datoer ...
Googles digitaliseringsprosjekt
Den 14. des. 2004 lanserte Google sin ide om å digitalisere bøkene til bibliotekene til fire amerikanske universiteter. Det var snakk om tilsammen 10-12 millioner verk. EU reagerte mer eller mindre sporensstrek, hvordan skulle Europa møte Googles initiativ? Under ledes av Jacques Chirac klarte EU i løpet av kort tid å komme opp med en plan om hvordan de skulle digitalisere bøker i deres 27 medlemsland. Chiracs motivasjon var at franskmenn ikke skulle komme i en situasjon hvor fransk litteratur kun var tilgjengelig i engelsk språkdrakt. Google ble så stevnet av den amerikanske forfatterforening, og deretter også av forleggerforeningen. Partene ble så enige om å forhandle seg fram til en avtale. Det skjedde i oktober i fjor. EU lanserte sitt EUROPEANA-prosjekt, med 2 millioner verk. Halvparten av verkene var franske verk. Google Settlement er sendt til reforhandling etter en rekke klagemål fra hele verden, bl. a. av den tyske stat. Halvparten av verkene som Google har digitalisert er utenlandske, og ikke så få er faktisk norske. Tilgjengeliggjøringen har en stor samfunnsmessig betydning.
Hva har parallelt skjedd i Norge? Norge har gjort noe spesielt og er langt framme. Nasjonalbiblioteket har digitalisert 3-400 verk, som skulle være tilgjengelig for det norske folk for en kortere periode. Norske verk skulle gjøres tilgjengelig for det norsk folk. Piloten skulle følges opp av et større prosjekt. Kulturminister Trond Giske handlet raskt, og fikk i stand en forhandling av en ny avtale mellom forlagsindustrien og Nasjonalbiblioteket, noe som resulterte i Bokhylla.no. Nasjonalbiblioteket skal bare i år, digitalisere 20.000 bøker. Prosjektet er en suksess, og har mange treff per dag. Dette arbeidet vil selvfølgelig fortsette.
Amazon Kindle
Den andre datoen er 19. oktober 2009, og det er datoen Kindle ble lansert i 100 land. Amazon hadde denne datoen gjort tilgjengelig 360.000 verk for det amerikanske markedet, og 200.000 bøker var tilgjengelig for det norske markedet. Allerede en drøy uke etter denne lanseringen var antallet bøker for det norske markedet økt til 298.000 bøker! I forhold til hva vi er vant til, kan vi trygt si at prisen på bøkene er lave og tilgjengeligheten på bøker imponerende høy.
Dem samlede norske bokindustrien har med andre ord en rekke utfordringer foran seg. Det handler om pris, riktig pris for leserne og ikke for økonomene. Meget viktig blir da selvfølgelig momsen som påligger ebøkene fjernes. Vanlige bøker har lenge vært fritatt moms, og begrunnelsen for dette var og er hensynet til det norske språk og mangfoldet i litteraturen. Disse to hensynene blir dessto viktigere når bøkene nå digitaliseres. Alt ligger til rette for en internasjonalisering av hele handelen, og akkurat nå er det Amazon som sitter i førersettet. Det handler videre om kopibeskyttelse, altså DRM. Bøker lånes vekk til venner og kjente. Ebøker må ikke bli vanskeligere bruke for de som kjøper bøker enn for dem som laster ned bøkene ulovlig.
Hvordan skal bøker selges? Trenger vi bokhandlere? Hva gjør vi med avisene? Amazon og Kindle er i ferd med å få konsekvenser for oss alle.
Gisle Hannemyr, UiO
Allviteren Gisle Hannemyr var selvfølgelig invitert og snakket om konkurranseperspektivet. Beklager den litt flåsete formuleringen, for jeg har stor respekt for hva Hannemyr mener i denne saken og saker for øvrig.
Hannemyr startet med å hamre inn at det finnes ikke grenser på nett. Den norske bokindustrien kan selvfølgelig selge bøkene direkte fra Amazon eller Google. Konkurranseperspektivet på lesebrett handler ikke bare om man er for eller i mot Amazon. Kindle er bare et av mange lesebrett. Det spesielle er at Amazon håndterer hele distribusjonen. Dette har mange gjort før dem, Hannemyr eksemplifiserte:
- Gillette gav høvlene gratis ut i 1906, og tjente den gang og nå penger på bladene. Denne markedsmodellen har ingen klart å bryte siden. Fra et forbrukerperspektiv er dette ikke bra.
- Microsoft selger Windows billig til alle som produserer PCer. I en periode var det også vanskelig å få kjøpt en PC uten Windows. Office-pakken forutsetter at du har Windows, og med denne koblingen tjener MS penger. USA og EU har presset MS gjennom rettssaker til å endre forretningsmodellen sin.
- Apple har så langt, langt på vei vært skånt fra myndighetsinngripen. Apple har hatt begrenset suksess med MacOS, men har hatt en kjempesuksess med iPod/iPhone og deres sterke knytning til iTMS når det gjelder innhold. Artistene klager over liten betaling, mens platebransjen har klart å forhandle seg til bedre vilkår. Dette ble eksemplifisert med artisten Tom Robinson, som har lagt ut all sin musikk til gratis nedlasting med kommentarer.
Amazon Kindle føjer seg inn i denne historien. Enheten er billig, og mange mener at den koster langt mer å produsere enn det den selges for. Enheten har videre et godt og funksjonelt design, og leseopplevelsen tilnærmet lik å lese en vanlig bok. Den har videre en uttrolig lav vekt, noe som gjør den ekstremt egnet til å ta med seg omtrent overalt. Forbrukeren kan handle fra dens innebygde nettbutikk, men når sant skal sies, så er det meste av det som er tilgjengelig, ukurant. Mye er gammel litteratur. Mye av den faglitteraturen som vi søker etter i dag, er rett og slett ikke tilgjengelig. Det er mye backlistkataloger som er blitt gjort tilgjengelig. Alternative kilder – PDF-konvertering fungerer ikke særlig bra.
Det store problemet med å kjøpe bøker gjennom Kindle, er at hele boksamligen går fløyten dersom man velger å bytte leverandør. Bøkene er låst med DRM. Dette er en fryktelig kundeinnlåsingsmekanisme. Bokbransjens store problem blir dermed at dersom Kindle, på lik linje med iTMS, blir populært, vil norske og andre nettbutikker ikke ha et
marked. Dette er selvsagt ikke noe som forbrukerne tenker noe over når de velger Amazon og dens Kindle-plattform. De er "happy" med både iTMS og Amazon! Apple og Amazon vinner forbrukernes tillit ved at hele kjøpsprosessen er så enkel. Platebransjen har etter hver skjønt at det ikke er i deres interesse at alle deres kunder låses til iTMS. Derfor har DRMen blitt fjernet.
Eirik Newth
Newth er en herlig foreleser, sjeldent blir jeg mer engasjert. I dag skulle han dessverre begrense seg til å snakke om lesebrettenes potensiale. Han hadde tatt med seg lesebrett fra flere produsenter, deriblant Kindle og Sony.
Han starter med at han allerede kjøpte seg et lesebrett for 9 år siden. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke en gang ante at lesebrettenes historie strakk seg så langt tilbake, men har sett at Apple Newton-enheter har blitt brukt til lesebrett. Hans første brett var Rocket eBook. Den økonomiske modellen som ble brukt for salget og tilgangen på innhold feilet. Og han mistet etter hvert alt innholdet ved en harddisk-kræsj. Eksemplet viser med enkelhet hvor sårbare vi som forbrukere blir dersom bokindustrien bestemmer seg for at alle ebøker skal være solgt med DRM.
Det finnes et bredt spekter brett, 15-20 forskjellige produsenter. Amazon har sannsynligvis solgt ca. 1 million brett, og Sony en halv million brett. BeBook var et tredje eksempel han viste til, som akkurat nå kan kjøpes på Gardemoen. iRex var den første produsenten som ble tatt inn i Norge. New York Times gjentar hele tiden at Amazon selger sine brett og bestselgere med tap.
Newth tar en kort gjennomgang av eInk-teknologien og forteller om hvor godt det er å lese på brett. eInk trekker kun strøm når du blar og en ny side med test tegnes opp. Det går fint an å lese i 4-5 timer. Leseopplevelsen er så bra, at Kindle-kundene kjøper 3 ganger mer bøker enn de andre kundene deres. Snittkunden handler 8 bøker, og da handler Kindle-kundene 24-25 kunder. Newth snakker varmt om Sony, de har jobbet med design og deres enheter har den mest like bokfølelsen. Amazon har laget en elegant, men forenklet butikk for Kindle. Den kommer opp med anbefalinger på hva du kanskje vil like. Og den har anmeldelser og prøvekapitler. Det siste har vi lite av i Norge, og er noe Newth er stor tilhenger av. Sony lar deg kun kjøpe bøkene gjennom datamaskiner. Leseplatene trenger ikke å ha 3G og w
ifi. Det er mye lettere å administrere boksamlingen gjennom din egen datamaskin. Newth forteller at han handler på britiske Waterstone, som er den største europeiske bokhandelen. Og de selger til og med den siste boken av Dan Brown, og
det gjør ikke Amazon mot norske kunder.
Sony har en avtale med Google, og de gir deg tilgang til en halv million bøker. Fictionwise, ebooks.com og SAEN. Det finnes for andre lesebrett enn Kindle, et mangfold av nettbutikker. Newth fortsetter med eksempler på nettbutikker, Al Books (indisk bokhandel) og ELIB (svensk aktør). Han hamrer inn at alle disse nettbutikkene har en ting felles, de støtter omtrentligen alle lesebrettene som er tilgjengelige, bortsett fra én, og vi kunne gjette hvilken. Hans sluttpoenget blir dermed at de andre lesebrettene har et bedre utvalg enn Kindle. Du må bare vite om hvor du kan handle.
Elefanten i rommet blir bibliotekene. Buskerud Fylkesbibliotekene har et prøveprosjekt med digitalbok.no. Alle bøkene er vannmerket. Bøkene er sporbare med navn, telefonnummer og adresse, noe som sikkert Datatilsynet har noe å si om! Men dette er en pilot og endelig versjon går på luften visstnok allerede i neste uke, og da ikke lenger med PDF, men med selvdestruerende ePub. Spennende.
Trollhättans stadsbibliotek har i årevis lånt ut bøker digitalt. Fungerer med alle lesebrett, unntatt én! Det svenske biblioteket har en DRM-løsning.
Newth begynner å nærme seg slutten, og viser et bilde av det nylig annonserte Nook lesebrettet. Barnes & Noble er først og fremst en bokhandler. De har 1500 filialer. Du kan lese alle bøkene i bokhandelen, når du er der, gjennom wifi. De selger 500.000 bøker, samt de 500.000 bøkene fra Google kan lastes ned gratis.
Sonys ebokhandel er omtrentlig så stor som Amazons, og de kommer også nå med en leser med 3G og wifi. Finnes lesebrett med farger. Blir aldri så bra som et fargetrykk. Newth ser inn i "glasskulen" og viser en prototype fra Plastic Logic, som kan rulles og brettes, samt The Kami concept, som rett og slett ser ut som et ark festet til en holder. Kanskje var ikke lesebrett et så godt ord allikvel?
Er leseplaten en ”undergravende teknologi”? Bokbransjen er ikke en unison bransje, men Store Norske Leksikon sliter veldig og vil sannsynligvis aldri komme på lesebrett. Men dette skyldes ikke lesebrettet som medium, men konkurransen fra Wikipedia. Høykvalitetstrykk vil ikke forsvinne, vi vil fremdeles ha kokebøker med delikate bilder. Lesebrettet vil ikke kunne ta over for alle typer bøker. Blurb forlaget, med sine høykvalitetstrykk, vil eksistere, side om side med lesebrettene. Endringen vil skje først og fremst for skjønnlitterære bøker. Her må jeg si meg enig med Newth, og kanskje gå lenger enn det han våget i dag, det er bokforhandlere som har satset stort på pocketbøker som først vil merke konkurransen var lesebrettet. Hvorfor skal en miljøbevisst leser kjøpe denne litteraturen i papir (og med de distribusjonen det også medfører). Newth avslutter med at bokbransjen må spille sammen med nettet. Kun da vil man kunne oppnå suksess. Det nylig åpnede nettstedet, Bokelskere.no, er et godt eksempel på dette.
Jeg anbefaler alle å følge Eirik Newth, både på hans blogg og på Twitter.
Paneldebatt med spørsmål fra salen
Utgangspunktet for paneldebatten skulle være "Når kommer lesebrettene med norsk innhold?"
Fredrik Nissen, Gyldendal
Først ut var Nissen, som poengterte at produksjon og distribusjon ville bli langt billigere, og at det kunne oppstå store problemer på kort sikt i bransjen. Det norske økonomiske boksystemet er skjørt, med 2-3 % av omsetningen i margin, så vil selv små endringer kunne velte hele systemet. Han poengterte videre at forfatterne som utgangspunkt har høye royalty, men at det var ingen som av den grunn ville si at forfatterne tjente godt!
Nissen skisserte tre hovedutfordringer som skulle prege debatten videre:
- Ny måte å distribuere publikasjoner – Hvordan skal vi konkurrere med engelsk bokbransje? Folket vil allerede heller lese bøker på engelsk enn på nynorsk. Derfor blir eboken et alvorlig angrep på det norske språket. Ene og alene fordi vi er et lite språksamfunn. Flytter 20 % av leserne over til engelske bøker, vil krisen være et faktum.
- Ulovlig fildeling. Forlagsbransjen er selvfølgelig bekymret for fildelingen, men da først og fremst av bestselgere og ikke av de bøker som selger i små volum. Gyldendal er svært avhengige av bestselgere. De 3 beste bestselgende bøkene til en hver tid står alene for 30% av inntektene. Jeg skulle da likt å høre hvor mye 10 på topp-bøkene står for av inntektene! Nissen poengterte derfor for at bransjen måtte finne fram til en passende DRM. Han snakket overbevisende om at DRM-løsningen ikke skulle være for vanskelig, og poengterte dem som fartsdumper. De skulle virke bremsende.
- Mange tror at markedet vil øke. Nissen avviste dette som naivt. Jeg ble litt overrasket her, da jeg nettopp har begynt å lese mer bøker etter at jeg fikk meg et lesebrett. Men jeg skjønner argumentasjonen hans, det norske markedet er unikt stort i forhold til befolkningen. Bokklubbsystemet hadde på det meste over 700.000 medlemmer. Han har kanskje rett i at vi ikke kommer til å øke markedet. En solgt ebok betyr kanskje en mindre solgt vanlig bok. På kortsikt vil vi også få "doble" kostnader, forlagsindustrien må både trykke boken og lage en ebok-versjon.
Nissen stillte i det hele en rekke interessante spørsmål: Hvilken forretningsmodell skal vi bruke? Hvor raskt skal vi gå fram? Små forlag har veldig lite å tape. Men store har tilsvarende mer å tape. Teknisk sett kan er forlagsindustrien klar til å lansere sin løsning i morgen. Det de ikke har på plass er avtalene. Skal det være fastpris på ebøker, hva skal være prisnivået, royalties, hva med beskyttelse og lanseringstidspunkt (samtidig eller etter publisering av bøker)? Hvem skal kortsiktig blø? Vi vil ha de samme inntektene, men utgiftene vil med dobbeltpublisering øke. Forfatterne og forlagene må beskyttes, og det er forhandlerleddet som må ta utgiftene.
Gisle poengterer at forlagsbransjen tror de har langt bedre tid enn det de faktisk har. Hvis de ikke tar grep, så kommer forbrukerne til å ta grep og digitalisere selv. Samt distribuere på ulovlig måte.
Jeg vil poengtere en ting her. Det er til syvende og sist forbrukerne som bestemmer. Og jeg tror at vi, forbrukerne, vil plassere svarteper i hendene til bokforhandlerne. Vi trenger dem rett og slett ikke. For oss gjelder det samme som for platebutikkene, blir det enkelt og billig nok, så handler vi litteraturen på nett. Og blir bøkene billige nok, så har vi råd til å gjøre ett og annet bomkjøp. De aller fleste butikker har i dag hyller hvor de har satt opp bøker som betjeningen anbefaler. Dette samme har iTMS for musikk og applikasjoner. Nettbutikker for bøker vil ha det samme, og i tillegg vil vi kunne dra nytte av sosiale tjenester som Bokelskere.no!
Jørgen Klafstad, NRK Aktivum
Jørgen Klafstad startet med at det fantes tre typer mennesker:
- De som får ting til å skje,
- de som er med på det som skjer, og
- de som spør, hva var det som skjedde.
Han fortalte tilhørerne at NRK Aktivum rett og slett startet med publikum. De som skulle kjøpe publikasjonene. Kundeperspektivene må være tilstede. Hva er riktig pris på multimedialt innhold for publikum? I deres satsning som er prisen satt til 199 NOK for voksen bøker. Med moms, 249 NOK. Noe som representerer en kraftig prisreduksjon, men noe som kanskje fremdeles er en for høy pris etter min mening. Han fortsatte med at barnebøker skulle få en reduksjon på 30-40 % i forhold til papirbøkene. Klafstad poengterte videre at man har andre prismodeller enn bare stykkpris og visste til en ungdomssatsning i videregående skole de hadde hatt i forbindelse med det siste stortingsvalget.
Tilgjengelighet – NRK ønsker å være der publikum er, med de formatene de benytter. Dette er viktigere enn DRM, det er DRM for NRK. Forhandlerleddet forhandles det med, men NRK har sett seg nødt til lansere en egen nettbutikk. Den åpner faktisk alt i november, nrkbutikken.no. Her kommer masse NRK-innhold. Bransjen har godt av å bli mer utenfra og inn styrt enn bare styrt innenfra. Altså sette kunden mer i fokus.
Randi Øgrey, Bokhandlerforeningen
Bokhandlerforeningen startet med at de hadde hørt på platebransjen, og forsøkt å lære fra dem. Hun poengterte dette som: "Hvordan kan vi være bedre enn piratene?" Og fortsatte videre med bokhandlerne måtte ha to fokus: Forfatteren og bokleseren. Visjonen deres er at de skal tilby den samme bredden uavhengig av format. Videreføre dagens vellykkede litteraturpolitiske virkemidler i den digitale verden. For å kunne gjøre dette, ønsket de seg et fritak for moms på elektroniske publikasjoner. Eboka bør bli en del av dagens bokavtale. Bokforhandlerforeningen har et felles samarbeid i bransjen, akkurat om dette. Hun poengterte at de måtte ha rammevilkårene på plass. Det fremtidige markedet er ikke bare eboka, men fortsetter med innhold gjennom mobiltelefoner og internett.
Bokforhandlerne må starte med digital markedsføring, og finne fram til nye produkter, som f. eks. papirbøker med elektroniske tillegg og nye innholdsprodukter med ebok og applikasjoner.
Øgrey fortsatte med at bokforhandlerbransjen allerede hadde hatt møte med Google i Frankfurt for et par uker siden, og at Google nå jobber meget aktivt inn mot bokbransjen. De vil innlemme bokbransjen i deres cloud, deres plattform.
Øgrey eksemplifiserte bokforhandlernes store problem, at man i dag kan laste ned en bok fra Amazon uten moms, mens norske bøker er momsbelagt.
Også Øgrey kom inn på NOOK-lesebrettet. Bokbransjen ser med spenning på hva Barnes and Noble holder på med. Bokforhandlerforeningen vil teste ut NOOK. Hun poengterte at bokhandelen må ta fatt i sin egen rolle og stille spørsmålet om de hadde i fremtiden? Hun svarte selvfølgelig JA på det, da de etter hennes mening var de beste til å formidle bøker til kundene. De skal også i fremtiden være de beste til å guide leseren.
Øgrey fortsatte med at bokbransjen måtte jobben sammen, og ta felles initiativ. Og fortalte at de jobbet sammen med Den Norske Bokdatabasen. Deres anbefalinger:
- Felles standard og format
- Bokdatabasen som felles plattform
- Bokhandler må være online
- Fellesløsninger for digital markedsføring
- Bokhandlerforeningen skal være en ressursbank
- Ta fatt i det store markedet: Print on Demand
Hvem som skal blø? Bokforhandlerforeningen er opptatt av at bransjen skal ha den samme delingen som før. Rammevilkårene må bli bedre, gjennom momsfritak. Bokhandelen må selge lesebrett og ta del i det digitale samfunnet for å hente inn leserne.
Anne Oterholm, Forfatterforeningen
Oterholm startet med å love forsamlingen at hun ikke skulle snakke om mangfold og innhold, bare om penger.
Hun poengterte som alle før henne, at momsfritaket hadde vært det viktigste virkemiddelet for å bygge opp mangfoldet. Og fortsatte med at momsfritaket ikke handlet om papir eller ikke, men selve innholdet. Eboka har ikke en fast pris per i dag. Forlagene har dermed heller ikke en fast inntekt per bok. Hun fortsatte derfor med to fiktive regnestykker for å vise forfatternes dilemmaer:
- Med Amazon som utgangspunkt er det forlagenes nettoinntekt som er grunnlag for royalty, ikke bokhandlerprisen som for bøker på papir. Forlagenes nettoinntekt = utsalgspris - moms - forhandlerrabatt Om eboka koster 200 kroner,og vi trekker av momsen, så sitter man igjen med 160 kroner. Med 65 % bokhandlerandel gir det 56 kroner, som er grunnlaget for forfattere og forlag. 50 % royaltysats gir 28 kroner per ebok til forfatteren. Sammenlignet med papirbøker (56 kroner i snitt) blir inntektstapet på 50 %. Ingen venter at bokmarkedet vil vokse så voldsomt med ebøker. Inntekten kan gå kraftig ned, altså.
- Om boka selges gjennom en norsk bokhandel og ikke Amazon, kan det tenkes at bokhandlerandelen blir lavere, anta for eksempel 30 % (idag er prosentandelen mye høyere). Da blir forfatterandelen 56 kroner, altså omtrent det en forfatter får for en ny roman idag. Men spørsmålet er hvor mange som mener det er rimelig å betale 200 kroner for en ebok.
Bokhandleren Tronsmo tar ordet, han poengterer overbevisende om at avansen på bøker vil komme til å gå kraftig ned i forhandlerkjeden. Kanskje ned i 5 %. IT-kostnadene vil være lavere enn det de er i dag. Man vil heller ikke ha personalkostnader. Han viste til Pirate Bay, som ikke tar noe fra kundene. Det viser hva de framtidige kostnadene kommer til å være for bransjen. Pirate Bay lever utelukkende av reklameinntektene. Det er fordi distribusjons- og lagringskostnadene er lik null. Forlagene vil også ha reduserte kostnader i forbindelse med trykking og dermed også personal. Jeg skvatt, endelig var det en som skjønte hva fremtiden ville bringe og så klarte å sette ord på det. Og igjen tenkte jeg, det er bokhandlerne som har fått utdelt svarteper!
John Einar Sandvand, Aftenposten
Sandvand representerte Mediebedriftenes Landsforening. Han startet med å stille spørsmålet: Egner bokbransjens plattform seg for avisenes innhold?, og viste fram en Kindle DX (den store versjonen - 8"). Det er mange som abonnerer på aviser på Kindle. Det er kanskje andre forhold som er viktig for dem? Hvor viktig er det å kunne lese innhold der og da? Men med en crappy layout. Avisene har i dag masse gratis innhold, og de ønsker å være tilgjengelig hvor leseren er, men med en gyldig forretningsmodell, altså en abonneringsmodell.
Sandvand kunne fortelle at avisbransjen jobbet med en felles plattform som de kunne konkurrere på. Aftenposten er f. eks. avhengig av at regionale og lokale aviser er tilgjengelig på samme plattform, ellers vil det være en fare for at publikum vil velge hele plattformen bort.
Hans Marius Graasvold, Forbrukerrådet
Graasvold kunne fortelle at han jobbet med avtaler mellom forlag og lesere. For første gang så stod vi overfor en situasjon hvor vi som lesere må inngå en avtale med dem som selger boka. Hele situasjonen burde skremme oss, fordi avtalene ligner dem man finner på Facebook og Gmail. Veldig forskjellige fra dem vi er vant med i den fysiske verden.
Han fortsatte med at mange av avtalevilkårene vi som forbrukere ble stillt overfor, både var urimelige og faktisk ulovlige. Han viste til Forbrukerrådets sak mot iTMS/Apple for tre år siden, da de klaget Apple inn for Forbrukerombudet, fordi bindingen mellom innhold og fysisk produkt var ulovlig. Det tok tid, og til slutt fjernet Apple selv bindingen, da hadde også EU-kommisjonen koblet seg på og startet å utøve press.
Forbrukerrådet kom med et klart råd til bokbransjen om at en binding mellom leseutstyr og innhold burde man styre langt unna. Forbrukerrådet kommer til å følge nøye med på dette, og de kunne rett og slett ikke begripe at Amazon turde lansere Kindle i Norge (og kanskje også Europa), med tanke på det som skjedde med Apple. Amazon vil bli klaget inn om de ikke gjør noe.
Noen punkter i Kindle-avtalen: Amazon forbeholder seg retten til ensidig å endre vilkårene i avtalen som inngås. Ingen ville funnet seg i det i den fysisk verden. Det kommer til å utløse reaksjoner, bl. a. fra EU, som er utålmodig med hele underholdningsindustrien. Amazon sier at hvis du som forbruker gjør noe ulovlig med innholdet ditt, vil du bli sperret ute fra Amazon. Amazon tar dermed arrest i hele den boksamlingen du eventuelt måtte ha kjøpt fra dem. Amazon har knapt noe forhold til personvern: Alt du kan gjøre med en Kindle, lagres også sentralt på servere i USA. Bokmerking, notater osv. Som leser bør du vite at informasjon om det du leser og det du gjør med det du leser blir samlet i en database. Er det en ting som irriterer forbrukere når de kjøper digitalt innhold er det ikke prisen, men DRM.. Betalingsviljen er der - ingen forbrukerorganisasjoner snakker om at innholdet burde være gratis. Men forlagene henstilles til å ta hensyn til forbrukernes ønsker.
